mandag 17. juni 2013

...som sur melk i en kattunge

Ikke vet jeg om sur melk går opp og ned i en kattunge, men de sier så der jeg kommer fra.
Det er i dette tilfelle en metafor for vekta som går ukontrollert opp og ned.....
I den siste tiden, kan jeg vel si at vekta har gått ukontrollert, mest oppover!
Det er både fysisk og psykisk utfordrende.
Jeg tenker på vekta og utseende stadig vekk! Å dårlig samvittighet sniker seg på når godtesuget melder seg, å i hvertfall når jeg tilfredsstiller behovet glupsk. Jeg er en stoooor skapsnik, å sluker rått det jeg skulle komme over.
Jeg blir ganske sint på meg selv når jeg ikke klarer å beherske meg, og hater meg selv for bevist å ødelegge min egen kropp og helse!
Hvor blir det av selvkontroll og selvrespekt når jeg trenger det som mest?

Alt blir så mye tyngre, og det trengs mer tiltakslyst for å gjøre aktive utskeielser nå, da kroppen er tung og slapp. Å selv om jeg liker å være i bevegelse, er det lettere å synke rottent sammen foran tvn eller pcn å drømme seg litt bort fra alt som kreves fra meg, og som hoper seg opp rundt meg.
Bakkene er brattere, stenene glattere, og det er lengre ned til gulvet nå enn det var før. Å kroppsdeler som jeg kunne se ned på for en stund siden, kan kun sees i speilet nå.....

For drøye halvannet år siden, kastet jeg meg på lavkarbo, som var veldig i vinden da.
Å jeg ga meg med på Zumba. Åh som jeg elsket det. Zumba ble en del av meg på en måte.
Kiloene gikk fort av, å jeg ble litt hekta på både lavkarbo og zumba.
Helsegevisten var ganske stor og selvfølelsen vokste i takt med kiloene som gikk av.
Men det kostet....... både på den ene og andre måten.
Lavkarbodiett er litt dyrt, særlig når det da blit to husholdningsbudsjett på lav inntekt.
Jeg laget god mat, og godt snop til helgene, men det tok masse tid! Det føltes som jeg bodde på kjøkknet til slutt, men det ble vanskelig å variere kosten. På en måte føltes det litt usosialt , å ikke kunne spise det jeg ble bydd når jeg var på besøk eller på bytur.
Dessuten mistet jeg masse hår og jeg hadde en periode utslett over store deler av kroppen.
Jeg ga opp lavkarboen etter noen få måneder. Jeg hadde da klart å gå ned ca 9 kilo.
Jeg fortsatte på zumba. Det var rasende gøy, å jeg holdt vekta. Å gå på zumba betød mye for meg! Det var både sosialt og god trening. Hele kroppen fikk gjennomgå, og kondisen ble også god.

Men etter hvert fikk jeg smerter i ene helen, å kneet som alltid har vært vond, ble værre! Jeg var veldig fortvilet, men sto på. Men til slutt måtte jeg gi meg, for jeg klarte ikke mer.
Røntken viste at jeg hadde fått en helspore. Det er en bruskutvekst på helbenet, å kommer av bla. overbelastning/feilbelastning over lengre tid, og eller brist på sene/muskelfeste. Dette måtte jeg lese meg til på google, siden legen jeg var hos ikke snakket i det hele tatt!
Det sto også at slike skade oppstod oftest hos middelaldrene overvektige helgeatleter!!!
Haha! Der fikk jeg den liksom! :)
Disse skadene leges av seg selv, men kan ta ca et år før det blir helt bra. Kneet blir nok aldri bra, men det må jeg bare leve med.
Det jeg ikke vil leve med, er økende vekt!....så

Tross i disse små nedturene, gir jeg ikke helt opp. Hihi!
Jeg har tenkt å oppta dietten igjen! Men denne gangen blir det bare lavere karbo, ikke lavkarbo!
Å litt mer bevegelse må jeg prøve å "få tid til" Nå har zumbaen ei pause på ubestemt tid, så jeg får prøve å gå litt heller.
Nå forventes det vel litt fra meg, siden jeg går ut med dette offentlig! Huff da! Hihi! :)
Så jeg ønsker meg selv lykke til, men minner meg selv og dere på, at Rom ikke ble bygget på en dag!

Ha en fin dag! :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar